âš Offentlig sektor/NGO: hvor er norsk nĂždvendig og hvilke alternativer finnes det?
I offentlige strukturer er det hÞye sprÄkkrav, men i internasjonale NGOer og prosjekter er det mer rom for engelsk. Vi forklarer uten byrÄkratisk sprÄk: hvor er norsk uunnvÊrlig, hvilke organisasjoner ansetter engelsktalende spesialister, hvordan kan man bruke frivillighet og dugnad for integrering, og hva kan man gjÞre hvis man Þnsker lignende oppgaver, men i privat sektor. Til slutt finner du praktiske lenker til portaler og sider med jobbtilbud.
â Trenger du norsk for Ă„ begynne i offentlige etater?
Det korte svaret er ja, nesten alltid. For offentlige etater gjelder sprÄklova: SprÄklova fastslÄr at det lokale sprÄket skal brukes i offentlig forvaltning, inkludert likestilling av bokmÄl og nynorsk. I februar 2025 understreket det relevante departementet igjen lovens anvendelse i offentlig sektor, og endringene i juni skjerpet kravene til beherskelse av begge skriftlige standarder for ansatte i offentlige organer (med forbehold). Dette betyr en hÞy terskel for Ä «starte pÄ engelsk» i administrative stillinger.
đ Hvilke frivillige organisasjoner ansetter engelsktalende spesialister?
Se etter internasjonale organisasjoner med hovedkontor/kontorer her og globale programmer.
- NRC (Norwegian Refugee Council / NORCAP) â mange stillinger og karriereveier, arbeidssprĂ„ket i globale team er oftest engelsk (se seksjonen Careers og ledige stillinger).
- Amnesty â global stillingsportal og lokale sider; noen av stillingene er pĂ„ engelsk, for kampanjer/kommunikasjon i landet er det oftere behov for norsk.
- Save the Children (Redd Barna) â internasjonale og lokale stillinger; sprĂ„ket avhenger av stillingen (eksempel pĂ„ engelsksprĂ„klige stillingsannonser â i aggregatorer).
- Caritas, RĂžde Kors og andre â lokale programmer krever vanligvis norsk, men internasjonale og forskningsrelaterte roller kan vĂŠre engelsksprĂ„klige. For RĂžde Kors er frivilligskjemaet og beskrivelsen av aktivitetene pĂ„ norsk.
đ€ Hvordan bruke frivillighet/dugnad for integrering?
«Dugnad» er en kulturell kode for felles, frivillig og ulÞnnet arbeid til beste for samfunnet: gÄrdsplass, skole, klubb, naboprosjekt. En utmerket bro til nettverk og «levende» sprÄk. Hvor kan du se:
- Frivillig.no â nasjonal «tavle» for frivillighet; filtre etter by og type aktivitet. Det finnes materiale pĂ„ engelsk fra Frivillighet Norge («speed course in volunteerism»).
- RĂžde Kors â registrering og beskrivelser av aktiviteter pĂ„ norsk; i flere byer arrangeres gratis Norwegian practice (muntlig praksis med frivillige).
- For definisjonen av «dugnad» â SNL-leksikon.
đą Hvilke private roller er like i funksjon og sprĂ„k?
Hvis du Þnsker «public/NGO-sense», men trenger mer engelsk, kan du ta en titt pÄ:
- Impact-startups og akseleratorer (klima/sosiale produkter) â kommunikasjon, brukerundersĂžkelser, tilskuddsrapportering, partnerskap.
- RÄdgivning og gjennomfÞring av donorprosjekter for statlige etater/NGOer: tilskuddsforvaltning, overvÄking/evaluering (M&E), dataanalyse.
- BedriftsbĂŠrekraft (ESG), DEI og rapportering i store selskaper og fintech/medtech-scale-ups.
- Internasjonale medier og menneskerettighetsnettverk â redaktĂžr- og produksjonsroller i engelsksprĂ„klig miljĂž.
- Grunnleggende innganger og nettverk â de samme: The Hub/klynger, faglige mĂžter, samt frivillighetsprosjekter som «meningsfullt portefĂžlje». For en generell oversikt over sektoren og rekrutteringskanaler for frivillighet/NGOer, se materialet fra Frivillighet Norge.
Logikken er som fĂžlger: offentlig sektor â nesten alltid norsk (og ofte bokmĂ„l + nynorsk), internasjonale NGO-er â mer engelsk, og «broen» til fellesskapet bygges gjennom frivillighet/dugnad og prosjekter. Hvis mĂ„let er mening og innflytelse, bĂžr du fĂžlge to spor: pump opp sprĂ„ket til arbeidsnivĂ„ og samle samtidig et engelsksprĂ„klig portefĂžlje i frivillige organisasjoner/impact-prosjekter. PĂ„ den mĂ„ten finner du raskere «din» plass â enten det er i et globalt humanitĂŠrt team, en lokal initiativ eller en privat rolle med samfunnsnytte.
