Kvæfjordkake & Bløtkake: to ikoniske norske kaker som alle matelskere bør prøve

Nordmenn skryter ikke ofte, men når det gjelder Kvæfjordkake, kaller de den stolt Verdens beste. Den serveres sammen med Bløtkake, en lett svampkake med krem og friske bær, som er et must på alle sommerbursdager. Disse to kakene er et uttrykk for den nordlige baketradisjonen: enkle ingredienser, men maksimal smak.

Hvor kommer Kvæfjordkake fra, og hvordan fikk den tittelen «verdens beste»?

Oppskriften ble laget på 1930-tallet i bakeriet til fru Hulda Otteesen fra Kvæfjord kommune (Troms). Hun tilsatte mandler og marengs til en vanlig svampekake for å gjøre desserten mer festlig. I 2002 arrangerte NRK en avstemning om «Norges beste kake», og 70 % av lytterne valgte Kvæfjordkake. Derfra kommer kallenavnet «Verdens beste», som har blitt et fast innslag på kafémenyer over hele landet.

Hvordan skiller Kvæfjordkake seg fundamentalt fra Bløtkake?

Kvæfjordkake består av to tynne sjokoladekaker dekket med marengs med mandelflak og lagvis med kremet vaniljekrem; teksturen kombinerer sprøhet og mykhet. Bløtkake er en klassisk høy sjokoladekake dyppet i sirup, med flere lag med pisket krem og friske bær (vanligvis jordbær eller bringebær). Den er luftigere og lettere, mens Kvæfjordkake gir en kontrast mellom skorpen og kremen.

Hvordan baker du Verdens beste hjemme, og hvilke feil gjør nybegynnere?

For en bakebolle på 30×40 cm, pisk 150 g smør med 150 g sukker, tilsett 4 eggeplommer, 150 g mel, 1 ts bakepulver og 60 ml melk. Pisk eggehvitene separat med 200 g sukker til det dannes stive topper, fordel over deigen og dryss over 50 g mandelflak. Stek i 25 minutter ved 175 °C. Skjær den avkjølte kaken i to, fyll med vaniljekrem (400 ml melk, 1 pakke vaniljepudding, 200 ml pisket krem). Feil: marengslaget er for tynt (det vil brenne seg) og kakelagene er ikke avkjølt nok (kremen vil renne).

Hvorfor regnes Bløtkake som «sommerens konge», og hvilke fyllinger er populære?

Friske norske bær – jordbær, bringebær, blåbær – modnes i juni–august, noe som gjør Bløtkake til den perfekte kaken til skoleavslutninger, bryllup og 17. mai. Den klassiske versjonen består av tre lag med svampkake dyppet i jordbærsirup og lagdelt med pisket krem og jordbær. Moderne versjoner bruker rabarbrakompott, multebærmousse eller lime-ostekrem. Hovedregelen er å bruke så lite sukker som mulig for å bevare smaken av de friske bærene.

Hvor i Norge kan du smake autentiske versjoner av disse kakene?

• Oslo — Kaffistova café (Rosenkrantz’ gate) serverer Kvæfjordkake laget etter en oppskrift fra 1946.
  
• Harstad (nær Kvæfjord) — Festspillkroa: smaking av «forfedrenes kake» med lokal kaffe;
  
• Bergen — Sweet Rain on Bryggen lager Bløtkake med gårdsfriske jordbær;
  
• Trondheim — Baklandet Skydsstation: mini Kvæfjordkake på «kakefly»-menyen.
  

Hva passer godt til norske kaker, og kan de fryses?

Begge dessertene smaker best med en mild filterkaffe eller en lett cider fra Hardanger: drikkenes syrlighet balanserer den kremete søtheten. Kvæfjordkake passer godt til Riesling Spätlese dessertvin, og Bløtkake til en tørr eplebasert musserende vin. Frysing anbefales ikke: marengsen i Kvæfjordkake mister sin sprøhet, og kremfløten i Bløtkake skiller seg etter tining. Det er best å oppbevare kaken i kjøleskapet i ikke mer enn 36 timer.

Kvæfjordkake og Bløtkake er to søte ytterpunkter på det norske bakverk-kartet: den nordlige sprøheten i marengsen og den sommerlige silkemyken i krem med bær. Prøv begge for å forstå hvordan enkle ingredienser forvandles til desserter som er nasjonens stolthet. Og hvis du tar med deg en pakke mandelflak og et glass jordbærsyltetøy hjem, vil det være enklere enn du tror å gjenskape magien til disse nordlige kakene: bare slå på ovnen og fyll hjemmet med duften av vanilje og norsk sommer.