«Navn på fortauet»: Jødisk museum i Oslo og hvordan Norge minnes holocaust

Midt i hjertet av Oslo finnes det dører som skjuler hemmeligheter fra fortiden – og derfor er det øredøvende klart. Jødisk museum er et must for alle som er interessert i samfunnets historie. Det viser samfunnets liv fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Besøkende kan fordype seg i fortiden gjennom familiealbum, rituelle gjenstander og stemmer fra høytider og hverdagsliv. Og – den utrolige tragedien med deportasjonene, som ble en del av Norges historie. Et virkelig bemerkelsesverdig «friluftsmuseum» strekker seg langs byens gater, bestående av de gripende messingplater Stolpersteine ved inngangene til bygningene hvor folk ble ført bort 26. november 1942. Denne artikkelen er obligatorisk lesning for alle som ønsker å utforske Oslos rike historie og kultur. Du vil oppdage de utrolige historiene som skjuler seg i Jødisk Museum, lære hvordan museer bringer holocaust til live og finne den perfekte «minneruten» som vil gi deg en dyp inspirasjon.

Hva gjør Jødisk Museum i Oslo spesielt, og hvorfor elsker reisende det?

Det er et «levende» samfunnsmuseum, noe som betyr at det er et ekte sted hvor folk bor og arbeider. Under ett tak finnes det permanente utstillinger om den årlige syklusen av jødiske høytider, røttene til migrasjonen og jødenes skjebne under krigen. Det ligger i Calmeyers gate 15B, i et nabolag hvor mange jødiske familier bosatte seg på 1800-tallet, og bygningen er knyttet til den lokale synagogens historie. Dette er et flott sted å starte hvis du vil snakke om norske jøder. Du kan gjøre dette ved å se på hverdagsgjenstander, familiehistorier og intervjuer om hvordan de lever og feirer i dag.

Hvilke utstillinger viser hvordan samfunnet var før krigen?

Utstillingen «Det jødiske året – For alt er det en tid» introduserer besøkende til høytider, sabbat og rituelle gjenstander. Dette spenner fra lyder til tekster og videointervjuer. Boken «Shtetl – En tapt verden» forteller hvor og hvorfor jødiske familier kom til Norge, hvordan språkene og musikken deres lød, og hva de tok med seg fra shtetlene i Øst-Europa. Begge viser livet «før», slik at tragedien «etter» ikke bare blir tall.

Hvordan snakker museet om Holocaust og tiden da folk ble sendt bort fra Norge?

Hovedansvaret for dette har utstillingen «Husk oss til liv. Jøder i Norge 1940–45». Her kan du se hvordan situasjonen gradvis ble verre gjennom familiearkiver, fotografier, dokumenter og korte historier. Du kan se hvordan menn ble arrestert i oktober 1942, hvordan eiendom ble tatt, og hvordan kvinner og barn ble sendt bort. Rutene som folk brukte for å flykte til Sverige, vises også, samt hjelpen som folk ga til de som flyktet. Dette handler ikke bare om ofrene, men også om valgene som ble tatt av de som hjalp dem. Dette er et viktig fokus for norske museer.

Hvorfor er 26. november 1942 en så viktig dato i Oslos historie?

Den dagen forlot dampskipet DS Donau Oslo med den største gruppen deporterte norske jøder. Tallene fra ulike kilder varierer litt: Offisielle kongelige opptegnelser sier at 529 mennesker omkom, men museumsmateriale og noen bypublikasjoner sier 532. Hvert år den 26. november arrangerer Jødisk museum spesielle arrangementer for å minnes denne dagen. Det er blant annet foredrag, konserter og møter med mennesker som var vitne til hendelsene eller studerer dem i historien. Dette er en del av byens historie og en viktig dato for å forstå temaet.

Hvor mange jøder ble sendt bort fra Norge, og hvor mange av dem overlevde?

Antallet deporterte oppgis vanligvis til 772 i akademisk litteratur og museumslitteratur; Jødisk museum oppgir selv at tallet er 773. Omtrent 34 personer overlevde. Forskjellen mellom de to tallene skyldes måten de enkelte tilfellene ble telt på. For besøkende er det viktigere å forstå omfanget: vi snakker om nesten fullstendig ødeleggelse av landets førkrigssamfunn. Du vil se disse tallene i utstillingene og referansematerialet på HL-senteret (Villa Grande) og i museets tekster.

Hva er Stolpersteine (eller «snublesteiner») og hvordan brukes de i Oslo?

Dette er «snublesteiner» – små messingplater i fortauet utenfor husene der mennesker som ble deportert og drept bodde. Prosjektet av kunstneren Günther Demnig kom til Norge i 2010 på initiativ av Jødisk Museum. De første steinene ble lagt rett utenfor Calmeyers gate 15, og deretter dukket de opp over hele byen og landet. Plakettene viser personens navn, fødselsår, deportasjonsdato og dødssted. Det er et flott sted å starte – bare gå fra museets dører og se disse «miniatyrminnesmerkene».

Hvor i Oslo kan du fortsette å utforske holocaust utenfor museet?

Besøk HL-senteret i Villa Grande på Bygdøy, det tidligere hjemmet til Vidkun Quisling. Den permanente utstillingen forklarer hvordan mennesker ble forfulgt, rollen til dem som hjalp nazistene og hvordan folk ble deportert. Den ser også på minoritetsproblematikken i dag. Villaen selv er en del av historien: Du kan fortsatt se spor etter okkupasjonen, blant annet en bunker.

Hvilke dokumenter og gjenstander er viktigst for å forstå deportasjonene?

Ta en titt på registreringsskjemaer, identitetskort stemplet med «J», lister over personer som er arrestert, ordre om å ta eiendom og politivarsler. HL-Senteret sier at arrestasjonene ble utført av norsk politi på ordre fra tyske myndigheter. Dette er nå anerkjent av alle. Disse kildene hjelper oss å se at folkemord ikke bare er en hendelse «et sted langt borte», men en rekke handlinger utført av embetsmenn og politi.

Ser du minner i byen, bortsett fra Stolpersteine?

Ja. I Oslo er det minneplater ved kaien der transportene sto. Den siste serien Stolpersteine ble satt opp på Akershusstranda nær festningen i 2022. Dette er et sterkt sted i bybildet. Innenfor universitetet holdes det spesielle seremonier for å minnes viktige datoer i historien (for eksempel 26. november). Hvis du går fra sentrum til havnen, kan du bedre forstå hva som skjedde.

Hvilke personlige historier fokuserer museet på?

I tillegg til den permanente utstillingen om 1940–45, arrangerer museet jevnlig spesielle prosjekter, som historien om familiene Heilbut/Seligmann. Tragedien blir mer personlig når vi ser på fotoalbum, brev, historier fra slektninger og sjeldne intervjuer. Den lille størrelsen er en av Oslos styrker: du ser ikke bare «tall», men også ansikter, husholdningsartikler, skolehefter – tingene som utgjør et liv.

Og hvis du vil forstå temaet bredere, utenfor hovedstaden?

Det finnes viktige minnesentre rundt om i landet. Falstad Senter i Levanger er et nasjonalt senter bygget på stedet hvor leiren lå. Her er det utstillinger om fanger og internasjonal humanitær rett. ARKIVET i Kristiansand er det tidligere hovedkvarteret til Gestapo. Nå er det et menneskerettighetsmuseum og minnested. Begge disse bøkene gir en generell oversikt over undertrykkelsen i Norge og passer godt sammen med utstillingene i hovedstaden.

Hvordan kan du besøke noen av Oslos viktigste attraksjoner på en halv dag?

Start turen på Jødisk museum i Oslo: Boken begynner med «Det jødiske året», fortsetter med «Shtetl» og slutter med «Husk oss til liv». Gå deretter ut til Stolpersteine-flisene ved inngangen og gå rundt i nabolaget. Du vil se at flere adresser allerede peker mot skjebnen til naboene til dette huset. Turen avsluttes på HL-senteret på Bygdøy. Der lærer du om historien om forfølgelse og deportasjon i Norge. Hvis du har tid, kan du gå til sjøen ved Akershusstranda, hvor du også kan oppleve stedets historie.

Minner i Norge er en feiring av enkelhet og kraft. I museet finner du familienes stemmer og dokumenter. I byen kan du se glansen fra messingfliser ved inngangene til bygninger som en gang luktet middag og barnesåpe. Jødisk museum i Oslo og HL-senteret er utrolige steder hvor du kan oppleve gleden ved høytider og smerten ved tap under samme tak. De viser hvordan ærlig samtale kan skape en minnekultur som er både inspirerende og oppløftende. Se inn i øynene til menneskene på tribunen og på steinene på fortauet – og gi deg selv tid til å gå denne veien.

Vi vil gjerne høre dine tanker i kommentarfeltet!

Hvis du har interessante bilder, personlige erfaringer eller spørsmål om artikkelen, vil vi gjerne høre dem – legg igjen en kommentar! Vi gleder oss til å høre fra deg, for vi har som mål å lage den mest populære og nyttige bloggen om Norge!