Legg til organisasjon

📖 BokmĂ„l vs Nynorsk: hvordan finne veien i to norske standarder

Created at:

â„č Hvorfor lese

I fjordlandet er det to offisielle skriftsprĂ„k – bokmĂ„l og nynorsk. Dette pĂ„virker brev fra kommuner, skolemateriell, nettsider og arbeidsrelatert korrespondanse. Nedenfor finner du en kort, praktisk guide: hvor du vil mĂžte hver standard, hva du mĂ„ forstĂ„ i dokumenter, hvordan du kan lese den «andre» varianten uten stress, og hvordan familien velger skolesprĂ„k.

Merk: oversikt, ikke juridisk rÄdgivning. Sjekk gjeldende regler hos kommunen/skolen.

📜 To standarder: kort om bokmĂ„l og nynorsk

  • Begge er offisielle og likeverdige. Dette er fastsatt i sprĂ„kloven (sprĂ„klova): bokmĂ„l og nynorsk er likeverdige skriftlige former som kan brukes i alle sammenhenger, og de har lik status i offentlige myndigheter.
  • I skolen undervises det i begge. Elevene lĂŠrer Ă„ skrive pĂ„ sitt «fĂžrste valg» og pĂ„ «andre» sprĂ„k i forskjellige sjangre – dette er fastsatt i lĂŠreplanene til Udir.
  • I hverdagen snakker man dialekter. BokmĂ„l/nynorsk er skriftlige normer; muntlig sprĂ„k er lokale dialekter (nyttig Ă„ huske nĂ„r man sammenligner «hvordan man skriver» og «hvordan man snakker»).

đŸ›ïž Hvor du vil mĂžte det i hverdagen og pĂ„ jobben

  • Brev og nettsider fra kommuner. Byen har en sprĂ„kpolitikk: hovedskriftsprĂ„ket (eller nĂžytral status) setter «tonen» for offisielle brev/sider. Beslutninger om «sprĂ„kvedtak» publiseres av kommunene.
  • Skole. Alle barn fĂ„r opplĂŠring i begge standarder; kommunen bestemmer sprĂ„kpolitikken, og skolen opplyser hvilken standard som brukes i undervisningen.
  • Regionale forskjeller. PĂ„ vestkysten (Vestland, MĂžre og Romsdal, deler av Rogaland) er andelen nynorsk i skolene hĂžyere; i andre regioner er det oftere bokmĂ„l.
  • Offentlig kommunikasjon og dokumenter. Sentrale myndigheter er forpliktet til Ă„ overholde likestilling mellom standardene; normer og veiledning om stil/rettskrivning publiseres av SprĂ„krĂ„det.

đŸ§© Lesing og «bryteren» i hodet

Oftest er forskjellene forutsigbare – hjernen trenger en «samsvarstabell». Her er en minihjelp (ikke absolutte regler, men vanlige par):

  • Pronomen: jeg → eg, hun → ho, vi → vi/me, de → dei
  • Nekting/tid: ikke → ikkje, nĂ„ → no, har vĂŠrt → har vore, heter → heiter
  • Verber (presens): -er ↔ -ar (snakker → snakkar, jobber → jobbar)
  • Femininum, bestemt form: -en/-a (jenta/boka; i bokmĂ„l er begge variantene tillatt, i nynorsk er det vanligvis -a)
  • OrdforrĂ„d: kanskje → kanskje/kanskje? (samme betydning), fordi → fordi, mulig → mogleg, by → by, kirke → kyrkje

💡 For Ă„ «skifte» raskere:

  • Les korte avsnitt hĂžyt (nynorsk er nĂŠrmere taletonen).
  • Merk deg gjentatte endelser (-ar, -a, -leik/-heit osv.).
  • Bruk de offisielle ordbĂžkene BokmĂ„lsordboka / Nynorskordboka (i ett vindu – begge samtidig).
  • Se seksjonen Nynorskhjelp hos SprĂ„krĂ„det – der finner du tips om grammatikk/stil. SprĂ„krĂ„det

đŸ‘šâ€đŸ‘©â€đŸ‘§ Familie og skole: valg av undervisningssprĂ„k

  • Viktig informasjon for foreldre. I barneskolen lĂŠrer barna begge standardene; den konkrete «grunnformen» for skolen fĂžlger kommunens politikk. SpĂžr skolen om: mĂ„lfom, i hvilke klasser undervisningen foregĂ„r, hvordan den «andre» standarden stĂžttes.
  • Ved flytting/valg av omrĂ„de. Se pĂ„ sprĂ„ket i skolene i omrĂ„det (dette er angitt pĂ„ skolens/kommunens nettside) og pĂ„ transportmulighetene «hjem ↔ skole ↔ jobb».
  • Kommunikasjon. Hvis klassen har blandet bakgrunn, gir skolene vanligvis undervisningsmateriell pĂ„ «hovedformen» og forklarer hvordan man kan stĂžtte «andreformen» (bl.a. gjennom nettressursene Udir/SprĂ„krĂ„det).

📚 Lesestoff og ordbþker

  • OrdbĂžkene.no — offisielle online ordbĂžker for bokmĂ„l og nynorsk (det finnes en offline versjon for eksamen).
  • SprĂ„krĂ„det → Nynorskhjelp — huskelister for ord/form/stil, administrative tilsvarende ord.
  • Udir — lĂŠreplaner og forklaringer om hva elevene lĂŠrer Ă„ skrive pĂ„ begge standardene.

✅ Raske sjekklister

😌 «Andre standard» uten stress

  • Legg ordbĂžkene.no i bokmerkene (sĂžk pĂ„ begge samtidig).
  • Les 5–10 minutter om dagen korte tekster pĂ„ «andre» standard.
  • Merk deg gjentatte endelser: -ar, -a, -lege/-leg.
  • GjĂžr «mini-erstatninger» i hodet: ikke→ikkje, vĂŠrt→vore, heter→heiter.

đŸ‘šâ€đŸ‘©â€đŸ‘§ Familie og skole

  • Finn seksjonen om sprĂ„kvedtak / mĂ„lform pĂ„ kommunens nettside.
  • SpĂžr skolen om hvilken mĂ„lfom klassen har, og hvordan de stĂžtter «andre» standard.
  • Planlegg 2–3 «hjemmelekser» i uken pĂ„ den andre standarden (korte tekster).

đŸ’Œ Arbeid og dokumenter

  • Hvis du mottar brev pĂ„ nynorsk, lagre «oversettelses»-spik (par ord).
  • Interne retningslinjer/referater – lagre nĂžytralt (ikoner, skjemaer), og dupliser viktige beslutninger pĂ„ den standarden som er vedtatt i avdelingen.

FAQ

📖 Hva er bokmĂ„l og nynorsk, og hvor mĂžter man dem?

Det er Norges to offisielle skriftsprÄk; du mÞter dem i kommunale brev, skolen, offentlige nettsider og daglig kommunikasjon.

✍ MĂ„ man kunne skrive pĂ„ begge mĂ„lformer?

Ja, alle elever lĂŠrer Ă„ skrive begge, men i praksis bruker de fleste Ă©n aktivt og leser den andre.

đŸ« Hvordan kan foreldre vite hvilket sprĂ„k skolen bruker?

Sjekk kommunens mĂ„lform-vedtak og spĂžr skolen direkte — de opplyser om materialet er pĂ„ bokmĂ„l eller nynorsk.

📚 Hvordan venne seg raskt til Ă„ lese nynorsk?

Bruk smĂ„ «oversettelsestabeller» (f.eks. ikke → ikkje), les 5–10 minutter daglig, og ha ordbĂžkene.no i bokmerker for Ă„ se begge mĂ„lformer samtidig.

Anastasia
Ved:

Anastasia

Post:Jeg Ă„pner Norge for deg – uten stereotyper og pompĂžsitet

Jeg er 32, og hver dag forelsker jeg meg i Norge pĂ„ nytt – et land der tĂ„ken glir over fjordene like avslappet som samtaler pĂ„ en landsbykafĂ©. Min skolefascina


Visit author