En tur for å se norske seler: hvor og hvordan du kommer nær disse sjødyrene 🌊
Ja, og to arter lever her hele året. Steinkobben ligger på skjær inne i fjordene langs hele kysten — 7 552 dyr ble tellet i 2015, og det reelle tallet er trolig rundt 10 000. Haverten, 5 100–6 000 dyr, holder seg på de ytterste skjærene fra Rogaland til Finnmark. Enklest ser du dem i Lofoten og Vesterålen, i Trondheimsfjorden og i Vegaøyane.
Oppdatert 28. september 2026. Hvert tall har kilde og sjekkedato nederst i artikkelen.
Sel i Norge: tallene
| Hva | Tall | Kilde |
|---|---|---|
| Steinkobbe, fastlands-Norge | 7 552 tellet i 2015; trolig rundt 10 000 i alt | Havforskningsinstituttet |
| Steinkobbe, Svalbard | Cirka 2 000 ved Prins Karls Forland — en egen, isolert bestand | Havforskningsinstituttet |
| Havert | 5 100–6 000 dyr på ett år eller eldre | Havforskningsinstituttet |
| Hvor haverten kaster unger | Rogaland til Finnmark, på de ytterste og mest værharde holmer og skjær, fra september til desember | Havforskningsinstituttet |
| Forvaltning | Kvoteregulert jakt: målet er rundt 7 000 steinkobber tellbare i hårfellingen og cirka 1 200 havertunger i året | Havforskningsinstituttet |
| Rødlista | Steinkobben ble tatt ut av den norske rødlista etter tellingen i 2015; i 2006 sto den som sårbar | Havforskningsinstituttet |
Sjekket 28. september 2026.
Hvilke seler lever i Norge
To arter er fast bosatt. Steinkobben lever i kolonier spredt langs kysten og langt inn i fjordene, og derfor er det den du møter fra båt eller til og med fra en bru i en by. Haverten er større og holder seg på de ytre skjærene, der været er verst og folk er færrest. Rundt Svalbard er du i en annen selverden, med arktiske arter knyttet til isen, og steinkobbene ved Prins Karls Forland er en egen bestand på rundt 2 000 dyr.
Hvor du skal se etter
- Lofoten og Vesterålen: skjær i fjordmunningene, best fra båt, ofte sammen med havørn.
- Trondheimsfjorden: steinkobbe langt inne i fjorden, nær byen.
- Vegaøyane i Nordland: grunt, lunt og fullt av skjær, et UNESCO-landskap.
- De ytterste skjærene fra Rogaland til Finnmark: haverten, som kaster unger der fra september til desember.
- Svalbard: de arktiske artene, fra båt og med guide.
Når du faktisk får se dem
Seler går på land for å hvile og for å felle hår, og da er de tellbare — de offisielle tellingene av steinkobbe gjøres i hårfellingen, når flest dyr ligger på svabergene. Lavvann blotter skjærene de liker, så timene rundt fjære er bedre enn høyvann. Havertunger kommer på de ytre skjærene fra september, og da må båten holde avstand: ungen ligger igjen på land mens mora er ute og spiser, og en unge alene på et skjær er ikke forlatt.
Hvor nær du kan komme
Nær nok for kikkert, ikke nær nok til at de glir i vannet. Går hodene opp og kolonien begynner å røre på seg, er du for nær — snu. Ta aldri på en unge, sett aldri en hund i land på et skjær med sel, og husk at begge artene jaktes på kvote her: kvoten på steinkobbe har de siste årene vært over 450 dyr. Sel er viltlevende dyr, ikke et kosedyr, og de biter.
Selsafari og båtturer
En båt er forskjellen mellom en flekk på et skjær og et dyr du kan se på. Lokale selskaper kjører natur- og sjøsafari fra Bodø, Svolvær, Tromsø og Ålesund — adresser og kontakt står i katalogen.
Hva du bør ha med
Kikkert først, og et objektiv på 200 mm eller mer hvis du vil ha et bilde og ikke bare et minne. Vindtett lag selv i juli: båten er åpen og fjorden er kald. Reisesyketabletter før du reiser ut, ikke etter. Resten av dyrelivet trenger ingen egen sesong — hva du kan se og hvor, står i guiden vår om hval, lundefugl og dyreliv, og landdyrene står i artikkelen om rovdyr.
Kanskje du også vil lese
Sel i Norge: ofte stilte spørsmål
Ja, to fast bosatte arter: steinkobbe, med 7 552 tellet i 2015 og trolig rundt 10 000 i alt, og havert, 5 100–6 000 dyr (Havforskningsinstituttet).
Fra båt blant skjærene i Lofoten eller Vesterålen, i Trondheimsfjorden eller i Vegaøyane. Steinkobben går langt inn i fjordene, så du trenger ikke ut på havet.
Steinkobben er den minste og lever i fjordene; haverten er større og holder seg på de ytterste skjærene fra Rogaland til Finnmark, der den kaster unger fra september til desember.
Sommer og tidlig høst, når dyrene går på land for å hvile og felle hår — de offisielle tellingene gjøres i hårfellingen, når flest ligger på land. Rundt fjære er bedre enn høyvann.
Ja, de arktiske artene ved isen, og en egen bestand steinkobbe på rundt 2 000 dyr ved Prins Karls Forland. Reis med guide og båt.
Kikkertavstand. Går hodene opp og kolonien beveger seg mot vannet, er du for nær. Ta aldri på en unge, og sett aldri en hund i land på et skjær med sel.
Nei. Mora er ute og spiser og kommer tilbake. La den ligge og hold båten unna.
Ja, på kvote. Forvaltningen sikter mot rundt 7 000 steinkobber tellbare i hårfellingen og cirka 1 200 havertunger i året, og kvoten på steinkobbe har de siste årene vært over 450 dyr (Havforskningsinstituttet).
Kilder (sjekket 28. september 2026)
- Havforskningsinstituttet, steinkobbe — tellingen i 2015 på 7 552, anslaget på rundt 10 000, bestanden på Svalbard, forvaltningsmålet og kvoten.
- Havforskningsinstituttet, havert — 5 100–6 000 dyr, kasting fra Rogaland til Finnmark i september–desember og målet om cirka 1 200 unger i året.
1 kommentar
Logg inn for å legge igjen en kommentar
Hvor har dere hatt best opplevelse med sel-observasjon, og hvilken tid på året anbefaler dere? 🌊