Legg til organisasjon

Norsk mat: hva er typisk norsk mat, og hvilke retter bør du smake?

Oppdatert 27.09.2026. Fakta sjekket mot Store norske leksikon.

Kort svar: Typisk norsk mat bygger på fisk, lam og meieriprodukter. Nasjonalretten er fårikål – lam eller sau kokt med kål og hel pepper, kåret ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014. Andre kjente retter og produkter er brunost, fiskesuppe, tørrfisk, rakfisk, smalahove og julematen pinnekjøtt og lutefisk. Mange av rettene er sesongmat: fårikål om høsten, smalahove i slaktetiden og pinnekjøtt, lutefisk og rakfisk rundt jul.

Fakta i korte trekk

RettFaktaKilde, sjekket
FårikålNasjonalrett, kåret i 1972 og 2014; festdag siste torsdag i septemberStore norske leksikon, oppdatert 24.09.2026
BrunostInnkokt myse med melk og fløte; brun fordi melkesukkeret karamelliseresStore norske leksikon, oppdatert 03.10.2025
RakfiskGjæret ørret eller røye fra Telemark, Valdres og ØsterdalenStore norske leksikon, 27.09.2026
SmalahoveSaltet, ofte røykt og kokt sauehode fra VestlandetStore norske leksikon, 27.09.2026
Pinnekjøtt76 % av vestlendingene spiser det på julaften, 14 % på ØstlandetStore norske leksikon, 27.09.2026
TørrfiskOver 80 % av Norges eksport på 1300-tallet; «Tørrfisk fra Lofoten» er en beskyttet betegnelseStore norske leksikon, oppdatert 25.11.2024
Kvikk LunsjKjekssjokolade fra Freia, lansert i 1937Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024

Hva gjelder for deg?

Hva er typisk norsk mat?

Historien bak kjøkkenet: norsk mat gjennom historien.

Hva er Norges nasjonalrett?

Fårikål er Norges nasjonalrett. Retten består av ferskt kjøtt av sau eller lam, kokt sammen med hodekål og hel sort pepper. Fårikål ble kåret til nasjonalrett ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014, og fårikålens festdag er siste torsdag i september (Store norske leksikon, oppdatert 24.09.2026). Mer: fårikål – sjelen i norsk høst.

Fårikål i gryte

Hva er brunost laget av, og hvorfor er den brun?

Brunost er innkokt myse tilsatt melk og fløte. Myse inneholder melkesukker, og sukkeret karamelliseres når mysen kokes – derfor blir osten brun og søtlig. De vanligste typene er geitost, Gudbrandsdalsost og fløtemysost. Ekte brunost har under 25 % vann; prim er en mykere variant (Store norske leksikon, oppdatert 03.10.2025).

Hvor kommer brunost fra? Den moderne brunosten ble utviklet i Gudbrandsdalen på 1860-tallet, da budeia Anne Solbrå laget en ny og fetere primost. Tretten meieri startet produksjon i 1908, og det ble starten på Gudbrandsdalsosten (samme kilde).

Mer: fra brunost til gammelost og brunost for turister.

Norsk brunost

Hva er rakfisk, og hvordan spiser man den?

Rakfisk er gjæret ferskvannsfisk, laget av ørret eller røye. Fisken renses, saltes med lite salt og gjæres; melkesyrebakterier gir den særegen smak og konsistens. Rakfisk kommer fra Telemark, Valdres og Østerdalen, men spises i dag over hele landet, særlig rundt jul. Den serveres kald på flatbrød eller potetlefse med rømme, purre, rødløk og poteter. Rakfisk nevnes i kilder fra 1500-tallet (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026).

Mer: rakfisk – en delikatesse for de modige.

Rakfisk med flatbrød og rømme

Hva er smalahove?

Smalahove er saltet, ofte røykt og kokt hode av sau eller lam. Hodet svis over åpen flamme, deles, legges i vann, saltes i et par dager og kokes i flere timer. Retten kommer fra Vestlandet og spises særlig i november, i slaktetiden, med kokte poteter og kålrotstappe (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026). Mer: smalahove fra Vestlandet.

Fiskesuppe og tørrfisk

Fiskesuppe er en fellesbetegnelse for supper med fiskekraft som grunnlag. Bergensk fiskesuppe lages med fløte eller rømme, grønnsaker som gulrot og purre og små fiskeboller (Store norske leksikon, oppdatert 16.07.2026). Oppskrift og varianter: fiskesuppe fra Norge.

Tørrfisk er i hovedsak torsk som henges til tørk på hjell i to til fire måneder. Allerede på 1300-tallet var tørrfisk over 80 % av Norges eksport, og «Tørrfisk fra Lofoten» er en beskyttet geografisk betegnelse (Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024). Mer: fra tørrfisk til rakfisk og norsk laks.

Tørrfiskhjeller i Lofoten

Julemat: pinnekjøtt og lutefisk

  • Pinnekjøtt er saltet og tørket, noen ganger røykt, saueribbe som dampes over pinner av bjørk. 76 % av vestlendingene spiser pinnekjøtt på julaften, mot 14 % på Østlandet. Det serveres med kålrotstappe og poteter (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026).
  • Lutefisk er tørrfisk som er lagt i lut og vann, slik at den får en myk konsistens. Den serveres med bacon eller flesk, poteter, sennepssaus eller ertestuing. Retten er kjent i hvert fall fra 1500-tallet (Store norske leksikon, oppdatert 03.10.2025).

Lefse, brød og Kvikk Lunsj

Lefse er flate, runde og som oftest myke bakverk, i dag vanligvis av hvetemel og potet. Kaffelefse smøres med smør, sukker, kanel eller brunost (Store norske leksikon, oppdatert 13.04.2026). Les også: grovbrød, flatbrød og knekkebrød.

Kvikk Lunsj er en norsk kjekssjokolade fra Freia, lansert i 1937 (Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024). Mer søtt: Freia-sjokolade og norsk marsipan og kvæfjordkake og bløtkake.

Norsk mat gjennom historien: hvorfor tørker, salter og røyker nordmenn maten?

  • Korn: bygg og havre var vanligst, fordi de kunne dyrkes i det kjølige klimaet. Rug og hvete ble importert eller dyrket der klimaet tillot det (Store norske leksikon, oppdatert 02.06.2026).
  • Konservering: råvarene kom i korte sesonger og ofte i store mengder. Derfor ble fisk og kjøtt tørket, saltet, røykt og gjæret. Det er bakgrunnen for tradisjonsmat som tørrfisk, spekemat og rakfisk (Store norske leksikon).
  • Slakting og melk: dyrene ble slaktet om høsten, når de var tyngst. Kuene kalvet om våren, så det meste av melka kom om sommeren og ble til ost, smør og mysprodukter for vinteren. Å drikke fersk melk ble vanlig først på 1930-tallet (Store norske leksikon).
  • Poteten: ble utbredt fra slutten av 1700-tallet og endret kostholdet, fordi den ga store avlinger i norsk klima (Store norske leksikon).
  • 1800-tallet: jernkomfyren kom inn i husene, pengehusholdning tok over for selvberging, og kaffe, sukker og margarin ble vanlige varer (Store norske leksikon).

Mer: norsk mat fra vikingtiden til i dag.

Hvor kan du spise tradisjonell norsk mat?

Se vår rangering de beste restaurantene med tradisjonell norsk mat, og norske restauranter og sjømatrestauranter i byene i tabellen under. Hva mat koster i Norge: matpriser i Norge. Skikker ved bordet: norske bordskikker.

Norske restauranter og sjømat i din by

ByNorske restauranterSjømatrestauranter
OsloNorske restauranterSjømatrestauranter
BergenNorske restauranterSjømatrestauranter
TrondheimNorske restauranter–
Stavanger–Sjømatrestauranter
TromsøNorske restauranterSjømatrestauranter
Ålesund–Sjømatrestauranter

Bilder: norsk mat

Vanlige spørsmål om norsk mat

Hva er typisk norsk mat?

Retter av fisk, lam og meieriprodukter: fårikål, brunost, fiskesuppe, tørrfisk, rakfisk, smalahove og julematen pinnekjøtt og lutefisk (Store norske leksikon).

Hva er Norges nasjonalrett?

Fårikål – sau eller lam kokt med hodekål og hel sort pepper. Den ble kåret ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014 (Store norske leksikon).

Hva er brunost laget av?

Innkokt myse tilsatt melk og fløte. Den blir brun fordi melkesukkeret karamelliseres under kokingen (Store norske leksikon).

Hvor kommer brunost fra?

Fra Gudbrandsdalen. Budeia Anne Solbrå utviklet en ny og fetere primost på 1860-tallet (Store norske leksikon).

Hva er hovedingrediensen i rakfisk?

Ørret eller røye som gjæres med lite salt (Store norske leksikon).

Hva er smalahove?

Saltet, ofte røykt og kokt hode av sau eller lam, tradisjonsmat fra Vestlandet (Store norske leksikon).

Hva er lutefisk?

Tørrfisk som er lagt i lut, slik at den blir myk. En tradisjonell julerett (Store norske leksikon).

Hva er pinnekjøtt?

Saltet og tørket saueribbe som dampes over bjørkepinner. Mest vanlig på Vestlandet på julaften (Store norske leksikon).

Når ble Kvikk Lunsj laget?

I 1937, av Freia (Store norske leksikon).

Erfaringer fra lesere

Hvilken norsk rett likte du best – og hvilken torde du ikke smake? Skriv i kommentarfeltet nederst på siden. Vi bruker erfaringene deres når vi oppdaterer guiden.

Populære artikler om norsk mat

Ved:

Redaksjonen Norgeguide

Innlegg: Vi sjekker hvert tall mot kilden og setter dato på sjekken.

Redaksjonen NorgeGuide står bak rangeringene og guidene på nettstedet. Vi er en liten redaksjon med én oppgave: å gjøre praktisk informasjon om norske steder o…

Besøk forfatteren

2 kommentarer


Logg inn for å legge igjen en kommentar


  • N
    Nik
    Så spennende konsept med de syv smakene! 🍴✨ Guiden kombinerer smak og kultur på en interessant måte. Jeg blir nysgjerrig på hvordan hver smak representerer regionen. Hvilken smak ville du smake først? 👅
  • K
    Kim21
    Det er interessant hvordan enkelte retter som forikål og brunost ikke bare er mat, men symboler på tradisjon, familie og geografisk tilhørighet. Jeg likte spesielt detaljene om brunostens produksjon og hvordan den har overlevd som en del av dagliglivet, samtidig som den bærer med seg historie og identitet. Samtidig kunne jeg ønsket meg noen tips om hvor man kan smake disse rettene som turist – det ville gjort teksten enda mer praktisk og engasjerende.