Norsk mat: hva er typisk norsk mat, og hvilke retter bør du smake?
Oppdatert 27.09.2026. Fakta sjekket mot Store norske leksikon.
Kort svar: Typisk norsk mat bygger på fisk, lam og meieriprodukter. Nasjonalretten er fårikål – lam eller sau kokt med kål og hel pepper, kåret ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014. Andre kjente retter og produkter er brunost, fiskesuppe, tørrfisk, rakfisk, smalahove og julematen pinnekjøtt og lutefisk. Mange av rettene er sesongmat: fårikål om høsten, smalahove i slaktetiden og pinnekjøtt, lutefisk og rakfisk rundt jul.
Fakta i korte trekk
| Rett | Fakta | Kilde, sjekket |
|---|---|---|
| Fårikål | Nasjonalrett, kåret i 1972 og 2014; festdag siste torsdag i september | Store norske leksikon, oppdatert 24.09.2026 |
| Brunost | Innkokt myse med melk og fløte; brun fordi melkesukkeret karamelliseres | Store norske leksikon, oppdatert 03.10.2025 |
| Rakfisk | Gjæret ørret eller røye fra Telemark, Valdres og Østerdalen | Store norske leksikon, 27.09.2026 |
| Smalahove | Saltet, ofte røykt og kokt sauehode fra Vestlandet | Store norske leksikon, 27.09.2026 |
| Pinnekjøtt | 76 % av vestlendingene spiser det på julaften, 14 % på Østlandet | Store norske leksikon, 27.09.2026 |
| Tørrfisk | Over 80 % av Norges eksport på 1300-tallet; «Tørrfisk fra Lofoten» er en beskyttet betegnelse | Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024 |
| Kvikk Lunsj | Kjekssjokolade fra Freia, lansert i 1937 | Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024 |
Hva gjelder for deg?
- Du vil smake én typisk rett: se fårikål og brunost.
- Du reiser rundt jul: se pinnekjøtt og lutefisk og rakfisk.
- Du liker fisk: se fiskesuppe og tørrfisk.
- Du vil vite hvorfor maten er som den er: se norsk mat gjennom historien.
- Du leter etter restaurant: se hvor du kan spise norsk mat.
Hva er typisk norsk mat?
- Kjøtt: fårikål, smalahove og pinnekjøtt.
- Fisk: fiskesuppe og tørrfisk, lutefisk og rakfisk.
- Meieri: brunost.
- Brød og søtt: lefse, flatbrød og Kvikk Lunsj.
Historien bak kjøkkenet: norsk mat gjennom historien.
Hva er Norges nasjonalrett?
Fårikål er Norges nasjonalrett. Retten består av ferskt kjøtt av sau eller lam, kokt sammen med hodekål og hel sort pepper. Fårikål ble kåret til nasjonalrett ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014, og fårikålens festdag er siste torsdag i september (Store norske leksikon, oppdatert 24.09.2026). Mer: fårikål – sjelen i norsk høst.

Hva er brunost laget av, og hvorfor er den brun?
Brunost er innkokt myse tilsatt melk og fløte. Myse inneholder melkesukker, og sukkeret karamelliseres når mysen kokes – derfor blir osten brun og søtlig. De vanligste typene er geitost, Gudbrandsdalsost og fløtemysost. Ekte brunost har under 25 % vann; prim er en mykere variant (Store norske leksikon, oppdatert 03.10.2025).
Hvor kommer brunost fra? Den moderne brunosten ble utviklet i Gudbrandsdalen på 1860-tallet, da budeia Anne Solbrå laget en ny og fetere primost. Tretten meieri startet produksjon i 1908, og det ble starten på Gudbrandsdalsosten (samme kilde).

Hva er rakfisk, og hvordan spiser man den?
Rakfisk er gjæret ferskvannsfisk, laget av ørret eller røye. Fisken renses, saltes med lite salt og gjæres; melkesyrebakterier gir den særegen smak og konsistens. Rakfisk kommer fra Telemark, Valdres og Østerdalen, men spises i dag over hele landet, særlig rundt jul. Den serveres kald på flatbrød eller potetlefse med rømme, purre, rødløk og poteter. Rakfisk nevnes i kilder fra 1500-tallet (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026).

Hva er smalahove?
Smalahove er saltet, ofte røykt og kokt hode av sau eller lam. Hodet svis over åpen flamme, deles, legges i vann, saltes i et par dager og kokes i flere timer. Retten kommer fra Vestlandet og spises særlig i november, i slaktetiden, med kokte poteter og kålrotstappe (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026). Mer: smalahove fra Vestlandet.
Fiskesuppe og tørrfisk
Fiskesuppe er en fellesbetegnelse for supper med fiskekraft som grunnlag. Bergensk fiskesuppe lages med fløte eller rømme, grønnsaker som gulrot og purre og små fiskeboller (Store norske leksikon, oppdatert 16.07.2026). Oppskrift og varianter: fiskesuppe fra Norge.
Tørrfisk er i hovedsak torsk som henges til tørk på hjell i to til fire måneder. Allerede på 1300-tallet var tørrfisk over 80 % av Norges eksport, og «Tørrfisk fra Lofoten» er en beskyttet geografisk betegnelse (Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024). Mer: fra tørrfisk til rakfisk og norsk laks.

Julemat: pinnekjøtt og lutefisk
- Pinnekjøtt er saltet og tørket, noen ganger røykt, saueribbe som dampes over pinner av bjørk. 76 % av vestlendingene spiser pinnekjøtt på julaften, mot 14 % på Østlandet. Det serveres med kålrotstappe og poteter (Store norske leksikon, sjekket 27.09.2026).
- Lutefisk er tørrfisk som er lagt i lut og vann, slik at den får en myk konsistens. Den serveres med bacon eller flesk, poteter, sennepssaus eller ertestuing. Retten er kjent i hvert fall fra 1500-tallet (Store norske leksikon, oppdatert 03.10.2025).
Lefse, brød og Kvikk Lunsj
Lefse er flate, runde og som oftest myke bakverk, i dag vanligvis av hvetemel og potet. Kaffelefse smøres med smør, sukker, kanel eller brunost (Store norske leksikon, oppdatert 13.04.2026). Les også: grovbrød, flatbrød og knekkebrød.
Kvikk Lunsj er en norsk kjekssjokolade fra Freia, lansert i 1937 (Store norske leksikon, oppdatert 25.11.2024). Mer søtt: Freia-sjokolade og norsk marsipan og kvæfjordkake og bløtkake.
Norsk mat gjennom historien: hvorfor tørker, salter og røyker nordmenn maten?
- Korn: bygg og havre var vanligst, fordi de kunne dyrkes i det kjølige klimaet. Rug og hvete ble importert eller dyrket der klimaet tillot det (Store norske leksikon, oppdatert 02.06.2026).
- Konservering: råvarene kom i korte sesonger og ofte i store mengder. Derfor ble fisk og kjøtt tørket, saltet, røykt og gjæret. Det er bakgrunnen for tradisjonsmat som tørrfisk, spekemat og rakfisk (Store norske leksikon).
- Slakting og melk: dyrene ble slaktet om høsten, når de var tyngst. Kuene kalvet om våren, så det meste av melka kom om sommeren og ble til ost, smør og mysprodukter for vinteren. Å drikke fersk melk ble vanlig først på 1930-tallet (Store norske leksikon).
- Poteten: ble utbredt fra slutten av 1700-tallet og endret kostholdet, fordi den ga store avlinger i norsk klima (Store norske leksikon).
- 1800-tallet: jernkomfyren kom inn i husene, pengehusholdning tok over for selvberging, og kaffe, sukker og margarin ble vanlige varer (Store norske leksikon).
Hvor kan du spise tradisjonell norsk mat?
Se vår rangering de beste restaurantene med tradisjonell norsk mat, og norske restauranter og sjømatrestauranter i byene i tabellen under. Hva mat koster i Norge: matpriser i Norge. Skikker ved bordet: norske bordskikker.
Norske restauranter og sjømat i din by
| By | Norske restauranter | Sjømatrestauranter |
|---|---|---|
| Oslo | Norske restauranter | Sjømatrestauranter |
| Bergen | Norske restauranter | Sjømatrestauranter |
| Trondheim | Norske restauranter | – |
| Stavanger | – | Sjømatrestauranter |
| Tromsø | Norske restauranter | Sjømatrestauranter |
| Ålesund | – | Sjømatrestauranter |
Bilder: norsk mat
Med dette spørsmålet spør folk også
- Hva er typisk norsk mat?
- Hva er Norges nasjonalrett?
- Når er fårikålens dag?
- Hva er brunost laget av?
- Hvorfor er brunost brun?
- Hvor kommer brunost fra?
- Hva er rakfisk?
- Hva er hovedingrediensen i rakfisk?
- Hvordan spiser man rakfisk?
- Hva er smalahove?
- Hva er bergensk fiskesuppe?
- Hva er tørrfisk?
- Hva er pinnekjøtt?
- Hva er lutefisk?
- Når ble Kvikk Lunsj laget?
- Hvor kan jeg spise tradisjonell norsk mat?
- Hvorfor tørker og salter nordmenn maten?
- Når kom poteten til Norge?
Vanlige spørsmål om norsk mat
Retter av fisk, lam og meieriprodukter: fårikål, brunost, fiskesuppe, tørrfisk, rakfisk, smalahove og julematen pinnekjøtt og lutefisk (Store norske leksikon).
Fårikål – sau eller lam kokt med hodekål og hel sort pepper. Den ble kåret ved folkeavstemning i 1972 og igjen i 2014 (Store norske leksikon).
Innkokt myse tilsatt melk og fløte. Den blir brun fordi melkesukkeret karamelliseres under kokingen (Store norske leksikon).
Fra Gudbrandsdalen. Budeia Anne Solbrå utviklet en ny og fetere primost på 1860-tallet (Store norske leksikon).
Ørret eller røye som gjæres med lite salt (Store norske leksikon).
Saltet, ofte røykt og kokt hode av sau eller lam, tradisjonsmat fra Vestlandet (Store norske leksikon).
Tørrfisk som er lagt i lut, slik at den blir myk. En tradisjonell julerett (Store norske leksikon).
Saltet og tørket saueribbe som dampes over bjørkepinner. Mest vanlig på Vestlandet på julaften (Store norske leksikon).
I 1937, av Freia (Store norske leksikon).
Kilder
Alle lenker sjekket 27.09.2026.
- Store norske leksikon: fårikål (oppdatert 24.09.2026)
- Store norske leksikon: brunost (oppdatert 03.10.2025)
- Store norske leksikon: rakfisk
- Store norske leksikon: smalahove
- Store norske leksikon: fiskesuppe (oppdatert 16.07.2026)
- Store norske leksikon: tørrfisk (oppdatert 25.11.2024)
- Store norske leksikon: pinnekjøtt
- Store norske leksikon: lutefisk (oppdatert 03.10.2025)
- Store norske leksikon: lefse (oppdatert 13.04.2026)
- Store norske leksikon: Kvikk Lunsj (oppdatert 25.11.2024)
- Store norske leksikon: norsk mat og matkultur (oppdatert 02.06.2026)
Erfaringer fra lesere
Hvilken norsk rett likte du best – og hvilken torde du ikke smake? Skriv i kommentarfeltet nederst på siden. Vi bruker erfaringene deres når vi oppdaterer guiden.























2 kommentarer
Logg inn for å legge igjen en kommentar